jeg var 12 år å ble satt på akutt barnevernsinstitusjon ...

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om barnevernet . Her kommer et innlegg om da alt startet for min del . Jeg hadde begynt å bli litt utagerende i 6 klasse å stakk av hjemmefra å hørte ikke på minne foreldre det toppet seg for min mor å far da jeg var med til sommerhuset vårt på Corsika . Ditt hadde vi dratt hver sommer siden vi var små . Denne sommeren var litt annerledes , jeg hadde fått meg kjæreste der . Alexis het han å var en Corsikansk gutt . Mamma var ikke noe begeistret å til slutt fikk jeg ikke lov å se han . En natt stakk jeg av tre ganger, å jeg tokk med lillesøster . Hun hadde også fått seg kjæreste så vi ville henge med de , jeg var vel ganske ukritisk å til hva jeg gjorde i den alderen der . Mamma å pappa var så klart livredde . Jeg stakk av så mange ganger den natten å tilslutt kom jeg ikke tilbakke før storesøster å mamma kjørte etter mg neste morgen å fikk tak i meg å lillesøster . Jeg har alldrig fått lov å være med ditt på sommerferie etter den episoden . Så kom vi hvertfall hjem til Oslo å jeg skulle begynne på Øraker

Ungdoms skole til høsten , der gikk jeg bare to uker . Mamma satt seg med meg på verandaen en dag å sa at jeg var så smart så jeg skulle sendes på kostskole i England . Jeg hyllgråt å bønnfalte mamma om å ikke sende meg bort , men det var ikke noe å snakke om , jeg skulle bort . Heldigvis hadde kona til en kollega av pappa ringt å sagt at send heller henne hit da de slår barn på kostskoler der . Jeg havnet hos en venn av mamma å pappa . Kona var hjemmeværende å han sjef i norsk Hydro , de hadde to sønner. Jeg husker dagen jeg skulle fly ditt. Jeg hadde hele familien med å en venninne som het Natalie . Jeg ga klem til minne søstre å Natalie å så dro jeg å pappa til London mens minne søstre å mamma kjørte hjem igjen til huset . Jeg kan fortsatt se ansiktene deres når jeg ruller opp trappen bort fra minne søstre. Jeg husker ikke så mye av flyturen , den var sikkert helt normal siden jeg fortsatt hadde pappa der . Når vi kom fram var det et stort hvit hus ( Drillo har bodd i samme hus når han bodde i england . Jeg så soverommet mitt i se å hør når de lagde reportasje om han der) hvertfall jeg ble vist mitt rom å der husker jeg det satt en kanin bamse de hadde kjøpt til meg . Den ble jeg veldig glad i . Dagen etter var pappa fortsatt der , han skulle bli noen dager så jeg fikk slått meg til ro å vi skulle kjøpe seng å skrivebord å stol , ja fikse opp litt . Det var bestemt hvor jeg skulle gå på skole , det ble den Norske Skolen i England . Det positive med det var at det var rett over gaten der jeg bodde . Jeg bodde i Wimbledon , kjempe flott sted . Etter noen dager skulle pappa reise hjem til Oslo .jeg husker jeg satt på kjøkkenet å måtte se pappa reise fra meg , det var veldig tungt å jeg glemmer det aldri. Dagene gikk å jeg ble vant til den nye skolen min . Der gikk vi 7,8,9 i samme klasse da vi var så få i hver klasse. Jeg forelsket meg i en av de eldre guttene der , Erik . han var halvt fra Chile å halvt norsk , vi ble tilslutt kjærester . På skolen var alt bra men der jeg bodde begynte ting å skurre . Jeg ble først beskyldt av fruen i huset at deres yngste sønn som gikk i samme klasse som meg hadde begynt å snakke stygt å at det var pga påvirkning av meg . Jeg husker jeg svarte henne at din sønn kan stygge ord selv , han bare viser ikke det foran deg . Kona i huset mistenker jeg var kristne pga måten hun var på . Hun hadde funnet ut at jeg hadde kjæreste å jeg fikk beskjed om at hun hadde sett meg Holde han i hånden . Det var tydligvis ikke greit. En dag , den eneste gangen jeg hadde tatt med meg vennene minne hjem sa hun: det lukter billig parfyme å røyk her .... Jeg husker jeg ble helt sjokkert å tenkte hvordan kan du si noe så stygt . Da begeret rant over for meg var en dag da jeg sleit med leksene minne . Jeg ble så sinna over at jeg ikke forsto de så jeg tente på de i vasken på rommet mitt . Da kom hun skrikende å sa er du helt gæren , huset går på gass. (Jeg viste ikke det hallllooo jeg var 12 år ) jeg sa jeg ikke viste det å at det uansett hadde gått greit . Da sa hun hva er det neste du skal gjøre? Jeg har låst inn knivene sa hun ..... Det der stakk inni meg , hva er det du tror om meg sa jeg?! . ...... Jeg rømte fra de der å da ikke faen om jeg skulle være der tenkte jeg . Jeg løp å løp det eneste jeg tenkte på var å finne Erik . Mens jeg løp å grått kom jeg på at man måtte ta bussen for å komme til Erik , jeg hadde ingen penger , jeg var i et fremmed land uten noen til å hjelpe meg ... Jeg løp til skolen , den norske skolen . Jeg husker at der var et lekestativ hvor jeg kunne gjemme meg . Jeg satt meg inni der å grått å viste ikke om jeg fikk fortalt Erik at jeg blir borte nå . Etter en stund lyste det på meg , det var politiet . Jeg husker ikke hva som skjedde eller om politiet kjørte meg til neste sted . Stedet jeg kom til var min gudmor som tilfeldigvis bodde i england samme tid som jeg var der .. Dagene der er veldig tåkete , jeg husker ikke mye en at jeg var der noen dager til jeg skulle hjem med flyet . Dagen kom plutselig når jeg skulle tilbakke til Oslo . Jeg gledet meg fert , jeg skulle endelig komme hjem å få se minne søstre .... Jeg fløy alene å hentet minne bager da jeg kom fram . Da jeg gikk ut døren å kom ut der alle ventet på sinne kjære så jeg mamma å min elskede Sofie (det var en Dacsh vi hadde når jeg var yngre) Når jeg tror at alt er bra sier plutselig mamma : hei , hils på disse damene ..... Jeg ble helt rar , jeg skjønte ingen ting . Jeg kjente de ikke igjen . Mamma sa bare: klarer ikke de å passe deg ( de i London ) så klarer ikke vi å passe på deg . Da begynte eller fortsatte mitt mareritt. Bagene ble slengt i bilen å jeg ble kjørt fra Fornebu flyplass til Ullern Barneverns kontor . Der blir bagene minne lagt i en annen bil å jeg blir kjørt til BUS en akutt plassering institusjon for barnevernsbarn mitt på Ullevål i Oslo . Når jeg går inn er det en egen inngang for de som er helt nye der . Du kommer inn på et rom , der ser du to rom med madrasser på gulvet å to rom på din andre side , det er toalett å dusj. Når man kommer inn som barn på en sånn institusjon var dette vanlig prosedyre . En dame kommer inn , du får beskjed om å kle av deg alle klær , så tar hun på seg plasthansker å kjenner på din kropp å i håret , så får du beskjed om å dusje å alle dinne klær du kom med eller hadde med må gis til de da alt skal vaskes . Selv får du brukte klær å truse fra deres lager å ha på , for å ikke glemme tennene må også pusses. Så låser de opp en dør i enden av den gangen . Det er døren inn til institusjonen . Det er en laaaaaaaaaaang gang å langs den lange gangen er det masse dører , på den ene siden . Alle dører er soverom å på den andre siden er det bad på langs som de som har rom kan dele. Da jeg skulle få et rom så var det et lite rom . Det er akuratt som en fengsel celle . Seng , pult , tavle til å henge bilder . Det verste jeg så var vinduene , der var det to jern stenger på langs som gjorde at du ikke fikk opp vinduet mer en på litt gløtt. Å gittergjerde rundt helle bygget. Jeg husker jeg grått mye den første natten . Jeg skjønte ikke hvordan sted dette var å jeg så på dette som en straff . Jeg hadde ikke rus problemer å ikke hadde jeg gjort noe kriminelt , hvorfor var jeg her ?!?!!?! Jeg husker også en av de første nettene jeg måtte på do å så at de hadde vakter som sitter på en stol i gangen om natten . Veldig ekkelt å veldig rart når vi alle er låst inn i det bygget . På morningene der så er det alltid samling ( Gud som jeg hater det ordet ) der snakker man om plikter vi må gjøre i løpet av dagen å hva folk vil spise , de som kan dra på aktiviteter kan søke om det . Jeg skulle være der fire dager . Mens jeg bodde der fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk lov til å ringe hjem .. Du lurer på hvorfor ?? Fordi minne søstre var ikke blitt fortalt at jeg var i Norge å at jeg aldrig kom hjem igjen . Det var så jævelig å ikke kunne fortelle minne søstre hvor jeg var . De ble senere samlet med min mor å far på en kontor på Ullern hvor de får beskjeden , de har fortalt ( minne søstre ) at de skrekk å grått når de fant ut hvor jeg var å at de ikke hadde fått snakke med meg fordi det hadde blitt holdt hemmelig en stund . Jeg glemmer aldrig første gang jeg så telefon rommet på BUS , jeg ropte her har jeg hvert før , jeg kjenner igjen dette tlf rommet .( nå når jeg er eldre tror jeg det var pga jeg har bodd på et sånt sted i costa rica når jeg var under adopsjon å hadde blitt tatt fra minne foreldre der ) jeg har aldrig hvert på bus før så det er jo veldig spesielt at jeg kjenner igjen det rommet . Siden jeg bare var der 4 dager å ikke 4 uker som en utredning der er så var det ikke mye jeg drev med . Man Kjedder seg mye . Man sitter alle i felles stuen fordi vi får ikke lov å være på rom sammen.. ever , da kommer de voksene å sier ifra . Mens jeg da satt i stuen fant jeg ut at alle glassrutene vi så igjennom i stuen var skuddsikker . Jeg husker jeg syntes det var rart uten å tenke noe mere over det . En dag var vi utenfor på en plass vis a vis bygget å kastet ball , ballen spratt forbi et tau som de hadde laget som "grense" jeg skulle til å hente ballen da de sier : gjør du det må du bli her fire dager ekstra . Samtidig er alle dører låst , du må spørre om å låse opp kjøkkenet hvor brød kniven er festet til en kjetting så ingen får den løs. Dette er et fengsel for barn . Den yngste jeg møtte der var 11 år jeg var 12 . Her er alt fra 11 til 18 år , sammen . Det er ingen forskjell på sårbare barn , narkomane , kriminelle . Alt setter de sammen . I barnevernet virker det som det er to ting de jobber med . Adferdsvansker eller rus . Adferdsvansker sier egentlig ingen ting . Jeg var i barnevernet pga adferdsvansker . De de kalte adferd vansker var egentlig postrumatisk stress etter jeg ble revet vekk fra min biologiske mor å far i en barnehage å måtte bo 1 år i barnehjem med minne søstre før vi fikk nye foreldre å ble adoptert . Det er merkelig at barnevernet selv ikke ser barnet , dere som er utdannet å alt. Hvordan kan man så enkelt si at hun har adferds vansker , fordi hun kan ikke oppføre seg . Det syntes jeg blir for enkelt . Hadde dere sett på meg hadde dere sikkert sett at jeg var et traumatisert barn som agerer uten at jeg selv skjønte det . Dere er de med utdannelse , dere kunne sett men velger den enkle vei , hun har adferd vasker . Jeg syntes det er et grovt overgrep å utsette meg for det jeg har blitt utsatt for . Dette var bare starten , jeg var fem år i barnevernet fra den dagen der til mamma tilslutt skjønte at de selv hadde blitt lurt av barnevernet å at jeg var utsatt for å overgrep i barnevernets omsorg ... Mamma å pappa gikk selv å ba barnevernet om hjelp da de så jeg hadde minne ting jeg slett med å som gjorde meg utagerende . De trodde de skjermet meg fra uheldige ting med at jeg kom i barnevernet ... Du som leser dette ... Hva tenker du ? Er dette riktig for sårbare barn ?

#barnevernet #detnorskebarnevernet

Bildet du ser her er jeg 12 år å sitter på rommet mitt i Wimbledon ....

Ingen kommentarer Skjul

Skriv en ny kommentar

hits